Sammendrag
Det er to personer som er blitt stående som de virkelig store frontfigurene i 1800-talletsnorske språkhistorie - Ivar Aasen, som grunnla nynorsken, og Knud Knudsen, som harfått æren av å ha grunnlagt bokmålet. Nynorskens grunnlegger er blitt beskrevet i flerebiografier (de mest omfattende er Venås 1996 og Walton 1996), mens en samlet fram-stilling av Knudsens liv og virke derimot har latt vente på seg. Flere har skrevet om ulikesider ved Knudsens virke, Brynjulv Bleken om hans grammatiske arbeider (Bleken 1956), Helge Dahl om Knudsen og latinskolen (Dahl 1962) og Thoralf Berg om Knudsen og scenespråket (Berg 1977), men en samlet biografisk framstilling har vi først fåttmed Egil Børre Johnsens bok Unorsk og norsk. Knud Knudsen. En beretning om bok-målets far.Johnsen har gått i Knudsens fotspor - ikke bare i den forstand at han har lestog satt seg inn i de mange kildene til Knudsens liv og virke, - men også mer direkte vedat han selv har vært lektor ved Oslo katedralskole, der Knudsen var overlærer i 34 år, ogseinere ved at han har vært lektor ved Arendal høyere allmennskole, der Knudsen varelev da den var "“middelskole"Â, og altså på et sted som bare ligger to mil fra Hesthageni Holt, der Knudsen ble født og vokste opp. Det er neppe tvil om at nærheten til - og denkonkrete kunnskapen om - disse stedene har vært et nyttig utgangspunkt for arbeidetmed biografien.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.