Sammendrag
Denne artikkelen presenterer en ny forklaring på bruken av historiskpresens på norrønt: Presens er umarkert for tempus (tid), men pre-sensformer av punktuelle verb må likevel tolkes som markerte for for-tid i en kontekst sammen med preteritumsformer. Dette fordi hand-lingen som disse verbene beskriver, blir oppfattet som avsluttet ogdermed også fortidig. Deretter blir det, ved hjelp av datamateriale fraforfatterens hovedfagsavhandling, vist at forekomster av historisk pre-sens typisk også er punktuelle verb. Dette gjøres ved at verbene settesinn i en setning som tester hvorvidt et verb gir en punktuell eller dura-tiv lesning. Verbene deles inn i ulike grupper etter hvor ofte de fore-kommer i historisk presens eller preteritum, og i den gruppen av verbsom har flest forekomster av historisk presens er det også en overvektav verb med punktuelt innhold. Til sist skisseres to mulige opprinnelserfor denne bruken.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.