Lokaldemokratisk forvaltning av skolelovenes målparagraf: – en studie av Vennesla skolestyres behandling av utvalgte språksaker i perioden 1892–1961

Sammendrag

Artikkelens tema er lokaldemokratisk forvaltning av skolelovenes målparagraf, belyst gjennom en studie av Vennesla skolestyres behandling av utvalgte språksaker gjennom 70 år. Relevante deler av referatene fra de 756 skolestyremøtene i perioden 1892–1961 utgjør studiens kildegrunnlag. I artikkelen presenteres og drøftes den stegvise innføringa av landsmål som resulterte i at kommunen blei språkdelt i 1908. Før skolestyret fatta sine vedtak, blei lovpålagte rådgivende kretsavstemninger avholdt. Videre dokumenteres og drøftes omkampene om skolemålet som over tid førte til utfasing av landsmål/nynorsk. Allerede i 1919 og 1924 blei riksmål gjeninnført i to kretser, etter gjeldende regler for bindende kretsavstemninger. Men da bokmål blei innført i de siste nynorskkretsene i 1953 og 1961, skjedde det sjøl om skolestyret etter gjeldende lov ikke var bundet av kretsavstemningenes resultat. Artikkelen avsluttes med ei drøftende oppsummering av aspekter ved den lokaldemokratiske forvaltningen av skolelovenes målparagraf gjennom 70 år.