Oslos sosiolingvistiske utvikling, eller en typologisk framstilling av utviklinga i oslomål

Sammendrag

Tittelen på denne artikkelen er inspirert av Auer (2005): "Europe's socio­linguistic unity, or: A typology of European dialect/standard constellations". Artikkelen handler om Oslos sosiolingvistiske utvikling fra 1500-tallet og fram til i dag og er bygd opp rundt standard-dialekt-konstellasjonene i Auer (2005), en typologisk inndeling som også representerer en kronologisk rekkefølge i tid. Fra rundt år 1500 og framover analyseres utviklinga gjennom det som i typologien kalles et Type-A-, B- og C-repertoar, før det argumenteres for at dagens situasjon i oslomålet må tolkes som et Type-D-repertoar med dialektdød. Typologien representerer et teoretisk rammeverk der relasjonen mellom dialekt- og standardvarieteter er det sentrale. Språksituasjonen i Oslo følges fra da dansk hovedsakelig var et skriftspråk i Norge, til gradvis å komme inn i talespråket, gjennom utviklinga av øst- og vestkantmålet, og videre gjennom en konvergeringsprosess mellom disse varietetene. Begrepet dialektdød i typologien impliserer her at språk­situasjonen i Oslo i dag består av én og ikke to talemålsvarieteter på grunn av denne konvergeringsprosessen. I dag ser det altså ut til å være liten forskjell på standard og dialekt.