Skrift og språk som identitetsuttrykk i graffiti fra norske kirker i middelalderen

Sammendrag

Artikkelen drøfter graffiti med runer og bokstaver i norske middelalderkirker og ser skrifttype og språk som to variabler for risteres selvuttrykk. Som eksempel brukes innskrifter fra Hopperstad og Borgund stavkirker. Hopperstad har kun runeinnskrifter, som er både tematisk og romlig fordelt i kirkerommet. I koret finner vi formelpregede religiøse ytringer på latin; i skipet folkespråklige innskrifter som er varierte og leserorienterte, med både lek og religiøse uttrykk. Risterne vender seg til det sosiale fellesskapet og mot kirkebygget som religiøst samlingspunkt. Borgund er kjennetegnet av svært skriftkyndige ristere som bruker både dekorerte runer og bokstaver for å skape tekstlige og visuelle effekter i innskriftene. Artikkelen presenterer flere nyfunn av minuskler herfra, og disse sammenliknes med bokstavinnskrifter, særlig med minuskler, i andre kirker i Norge og Danmark, og tolkes som mulige religiøse uttrykk. Samtidig kan minusklene også være ristet som øvelse eller dekorasjon, og de kan dermed ha flere lag av betydning.