Sammendrag
Artikkelen tar for seg utvikling av adnominale genitivskonstruksjoner i mellomnorsk. Eksemplene på konstruksjoner stammer fra Diplomatarium Norvegicum og tilhører to tidsperioder: 1375 til 1400 og 1475 til 1500. Analysen tar utgangspunkt i kognitiv grammatikk av Ronald Langacker. UtvikÂlingen til ulike konstruksjoner settes i sammenheng med konstruksjonenes semantiske egenskaper. Vekten i undersøkelsen legges på attributtets posisjon foran eller etter kjernen. Basert på semantikk deles konstruksjonene i: 1) possessive, 2) partitive og pseudopartitive, 3) klassiÂfiseÂrende. Analysen viser at: 1) i possessive konstruksjoner, som i norrønt har en tendens til etterstilling av attributtet, blir foranstilt attributt stadig vanligere; 2) pseudopartitive konstruksjoner mister genitivsmarÂkeÂring; 3) klassifiserende konstruksjoner gjennomgår ingen store endringer: attributtet i slike konÂstrukÂsjoner plasseres foran kjernen i materialet fra begge perioder. I motsetÂning til possessive konÂstruÂÂksjoner, som får den samme strukturen, er klassifiserende konstrukÂsjoner utsatt for leksikaÂliseÂring.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.