Ord- og leddstilling i akkusativ med infinitiv i mellomnorsk

Sammendrag

Undersøkelsen bygger på 3413 mellomnorske diplom med 1114 eksempel på akkusativ med infinitiv. I artikkelen analyseres akkkusativ med infinitiv som en IP. Infinitiven står vanligvis etter et setningsadverb på sin opphavlige plass i VP, men flytter i noen tilfeller forbi et setningsadverb til kjerneposisjonen i IP. Akkusativleddet er normalt flytta til spesifikatorposisjonen i IP, og vi kan dermed få setningsadverb og verbaladverbial med liknende distribusjon mellom akkusativleddet og infinitiven. Mellom akkusativleddet og et setningsadverb finner vi framflytta objekt. Av og til står akkusativleddet etter infinitiven, bl.a. på en objektsplass etter uakkusative og passive verb. Som uttrykk for OV-leddstilling finner vi hovedverb framfor en infinitiv som er hjelpeverb, og verbutfyllinger mellom et setningsadverb og en infinitiv eller mellom en infinitiv som er hjelpeverb, og etterfølgende hovedverb. Infinitivsmerke og preverbale partikler blir sett på som adjungert til et verb. For øvrig diskuteres tilfeller der det står ledd framfor et framflytta akkusativledd.