Norge i 1743. Innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli, 1-3. Utgitt av Kristin M. Røgeberg

Sammendrag

I april 1743 gikk det ut en hær av brev til Danmarks embetsmenn i Danmark, Norge, Færøyene, og på Island: stiftamtmenn, amtmenn, fogder og prester. Brevene inneholdt spørsmål om forholdene i hver enkelt embetsmanns område: spørsmål om geografiske forhold, fjell og elver, om økonomi, bergarter, mineraler og jordbruksforhold, om planter og fiskearter, om herregårder og kirker, og ikke minst, om folket selv: deres "egenart" og dialekt, og om "Antiqviteter og Curiositeter" i distriktet. Opplysningstiden var begynt, og det var generell interesse i alle land for systematisk informasjon. Også i København ville man skaffe seg full oversikt over hele kongeriket og dets mulige rikdommer.

Meningen var å lage komplette beskrivelser over de forskjellige deler av landet. Men svarene som kom inn etterhvert, var nokså ymse. Noen embetsmenn svarte samvittighetsfullt på alle spørsmålene, andre var mindre interessert, eller de kan ha hatt dårligere oversikt over sine felt. Prosjektet med Rikenes Beskrivelse ble aldri ført ut i livet, og alle svarene ble i stor grad liggende i København. Hele dette materialet har imidlertid i alle år siden vært en rik kilde for historikere av alle slag. Og nå er Riksarkivet endelig i gang med en systematisk utgivelse av de norske svarene, og vi kan selv dykke ned i denne rikdommen av opplysninger om hvorledes Norge så ut og fungerte på midten av 1700-tallet.

Slike innsamlinger av opplysninger var forsåvidt ikke noe nytt. R. Djupedal, som har behandlet 1743-materialet i tre artikler i Heimen X 1955-57, lister opp en rekke tidligere undersøkelser, helt tilbake til Peder Claussøn Friis' "Norriges Beskriffuelse" (1632), men aldri hadde det vært foretatt noe så gjennomgripende grundig som dette. Initiativet ble tatt av det Danske Kanselli, og de fleste spørsmålene satt opp av sekretær E.J. Jessen. På ham skulle det også falle å rydde opp i og samordne all informasjonen - dette ble det verre med, og sluttarbeidet ble aldri ferdig.

De tre første bindene som nå er kommet fra det norske Riksarkiv, inneholder opplysningene fra Akershus stift. Materialet fra resten av Norge er planlagt utgitt i to videre bind. Arbeidet ble påbegynt allerede i 1990, og når man ser disse bøkene, og det mangfold av opplysninger de inneholder, kan man forstå hvorfor det har tatt så lang tid.