Forfatterinstruks

Denne instruksen forklarer hvordan vi ønsker at artikler og anmeldelser skal settes opp i Maal og Minne. Redaksjonen er avhengig av at bidragsyterne følger instruksen nøye. Det sparer mye arbeid og gjør at både forfatteren og redaksjonen kan konsentrere seg om selve innholdet under korrekturen.

Artikler til vurdering sendes til redaktør Hans-Olav Enger, h.o.enger@iln.uio.no, som Word-fil (docx).

1 Innsending av bidrag
Artikler og anmeldelser kan sendes inn elektronisk som vedlegg til e-post til en av redaktørene. Bruk helst Times NR 12 punkt, linjeavstand 1,5 og sett av gode marger. Artikkelmanuskript skal leveres inn i anonymisert versjon, men dette er ikke nødvendig ved anmeldelser, som alltid blir bestilt av redaksjonen. Maal og Minne kan trykke alle tegn i norrøn normalortografi, de fleste tegn i lydskrift (IPA og Norvegia) og det vanlige runealfabetet.

2 Sammendrag
Hver artikkel skal innledes av et sammendrag på inntil 150 ord. Dette sammendraget skal omtale kildegrunnlaget for artikkelen, de viktigste momentene som blir drøftet, og det skal peke på hvilke konklusjoner artikkelen gir grunnlag for. Unngå bruk av pronomen i 1. person.
Dette sammendraget skal leveres i to versjoner. Den ene skal være på det språket som brukes i artikkelen, den andre på engelsk. Dersom artikkelen er skrevet på engelsk, skal den ene versjonen av sammendraget være på et skandinavisk språk.

3 Kapittelinndeling
Artikler kan inndeles med mellomtitler i inntil tre nivåer og anmeldelser i inntil to nivåer:
1 Mellomtittel på nivå 1 Halvfeit
1.1 Mellomtittel på nivå 2 Kursiv
1.1.1 Mellomtittel på nivå 3 Normal
Desimaltallene kan sløyfes, særlig dersom man nøyer seg med mellomtitler på ett eller to nivåer. Merk at det ikke skal stå punktum etter siste siffer.

4 Sitater
Kortere sitater (inntil tre linjer) står i fortløpende tekst med sitattegn. Lengre sitater settes med blanklinje over og under og skal stå uten sitattegn. Det må leses nøye korrektur på alle sitater.

5 Noter
Fotnoter kan brukes i både artikler og anmeldelser, men vi ber forfatterne holde tallet på noter nede. Noter skal under ingen omstendighet brukes for rene litteraturreferanser av typen “Ibid.” eller “Nilsen 1999: 55”. Notetegn skal ikke settes til tittel eller forfatternavn. Slike noter som takker for hjelp under utarbeidelse av artikkelen eller opplyser om bakgrunnen for artikkelen (f.eks. at den har vært holdt som prøveforelesning), blir satt nederst på første side i artikkelen, markert med stjerne og uten noe tegn i selve teksten. Slike noter blir ikke brukt i anmeldelser. Merk at notetegnet skal settes etter interpunksjons- og sitattegn, f.eks.: Artikkelen har den slående tittelen “Manns tale til øyk”.[1]

6 Litteraturreferanser
Som hovedregel skal litteraturreferanser innføres i teksten etter forfatter/årstallsystemet. Islandske forfattere skal alfabetiseres på Fornavn Patronym, og ved tilvising i løpende tekst benyttes begge. Etter navnet på forfatteren skal det stå publiseringsår og eventuelt sidetall:

Bjarne Fidjestøl (1982: 179–98) gir utkast til en liknende tolkning.
Dette momentet forekommer også hos Olsen (1928 a).

Merk at det skal være mellomrom etter kolon, og at det skal være lang og ikke kort strek ved angivelse av sider fra x til y.

7 Referanser i tekst og litteraturliste
Alle referanser i teksten (og notene) skal oppføres i en litteraturliste, som vist her:

For monografier med én forfatter:

I teksten

I litteraturlisten

(Etternavn årstall)

(Etternavn årstall: sidetall)

eller

Etternavn (årstall: sidetall)

Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag.

Bjarne Fidjestøl (1982: 179–98) gir utkast til en liknende tolkning.

Fidjestøl, Bjarne. 1982. Det norrøne fyrstediktet. Øvre Ervik: Alvheim & Eide.

Sørlie, Mikjel. 1936. Færøysk tradisjon i norrønt mål. Avh. utg. av Det Norske Videnskapsakademi i Oslo. II. Hist.-Filos. klasse 1936: 1. Oslo: Dybwad.

For artikler med én forfatter:

I teksten

I litteraturlisten

(Etternavn årstall)

(Etternavn årstall: sidetall)

eller

Etternavn (årstall: sidetall)

Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Tidsskrift ev. årgang (ev. hefte), s–s.

Fornavn Patronym. Årstall. Tittel. Tidsskrift ev. årgang (ev. hefte), s–s.

Mørck (2019: 102) viser til (…)

 

 

 

Magnús Már Lárusson (1955: 165) drøfter (…)

Mørck, Endre. 2019. Infinitivsmerkets status i mellomnorske kontrollkonstruksjoner. Maal og Minne 2019 (hefte 2), 101–144.

Magnús Már Lárusson. 1955. Um Niðurstigningarsögu. Skírnir 129,  159–68.

For artikler med flere forfattere:

I teksten

I litteraturlisten

(Etternavn og Etternavn årstall)

(Etternavn og Etternavn årstall: sidetall)

eller

Etternavn og Etternavn (årstall: sidetall)

 

Etternavn, Fornavn, Fornavn, Etternavn og Fornavn, Etternavn. Årstall. Tittel. Tidsskrift ev. årgang (ev. hefte), s–s.

Hilton, Schüppert & Gooskens (2011: 215) påpeker (…)

Hilton, Nanna Haug, Anja Schüppert & Charlotte Gooskens. 2011. Syllable reduction and articulation rates in Norwegian, Danish and Swedish. Nordic Journal of Linguistics 34, 215–237.

Ved flere publikasjoner av samme forfatter fra samme år:

I teksten

I litteraturlisten

(Etternavn årstall)

(Etternavn årstall: sidetall)

eller

Etternavn (årstall: sidetall)

Etternavn, Fornavn. Årstall a. Tittel. Tidsskrift ev. årgang (ev. hefte), s–s.

–––- Årstall b. Tittel. Tidsskrift ev. årgang (ev. hefte), s–s.

 

 

Olsen (1928 a: 122) ser sammenhengen mellom (…)

Olsen, Magnus. 1928 a. Et egdsk gårdsnavn. Maal og Minne 1928, 121–22.

———. 1928 b. Gísla saga og heltediktningen. I: Festskrift til Finnur Jónsson, red. Johs. Brøndum-Nielsen m.fl., 6–14. København: Levin & Munksgaard.

For eldre tekster uten forfatter:

I teksten

I litteraturlisten

(Tittel)

(Tittel: sidetall)

eller

Tittel (sidetall)

Tittel, utg. Fornavn Etternavn. Årstall. Sted: Forlag.

Tittel. Utg. Fornavn Etternavn. Verktittel, bd. X, s–s. Sted: Forlag. Årstall

 

I Orkneyinga saga (219) skjer følgende (…)

Orkneyinga saga, utg. Finnbogi Guðmundsson. 1965. Reykjavík: Hið islenzka fornritafélag.

Laurentius saga. Utg. Carl Richard Unger. Heilagra manna sögur, bd. 1, 422–32. Christiania: Bentzen, 1877.

For tekstutgaver:

I teksten

I litteraturlisten

(Etternavn årstall)

(Etternavn årstall: sidetall)

eller

Etternavn (årstall: sidetall)

Etternavn, Fornavn. utg. [ev, årstall første utgave] årstall. Tittel. Sted: Forlag

Holm-Olsen ([1945] 1983: 29) presenterer tekstene (…)  

Holm-Olsen, Ludvig, utg. [1945] 1983. Konungs skuggsiá. Norrøne tekster 1. 2. rev. opplag. Oslo: Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

For upublisert materiale, inkludert master-/hovedoppgaver og doktorgradsavhandlinger:

I teksten

I litteraturlisten

(Etternavn årstall)

(Etternavn årstall: sidetall)

eller

Etternavn (årstall: sidetall)

Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Upubl. type materiale. Institusjon.

Seim (1982: 98) tar for seg (…)

Seim, Karin Fjellhammer. 1982. Grafematisk analyse av en del runeinnskrifter fra Bryggen i Bergen. Upubl. hovedfagsavh., Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.

 

8 Innpassing av tabeller og illustrasjoner
Tabeller og illustrasjoner skal nummereres (bruk gjerne forkortelsene «tab.» og «ill.»), og det skal henvises til dem med vendinger av typen «Tab. 1 viser at... », «som vist i tab. 1». Unngå bruk av kolon, f.eks. «Dette ser vi i den følgende tabellen: ...». Under den typografiske bearbeidelsen av artikkelen kan det være nødvendig å flytte en tabell eller illustrasjon litt forover eller bakover for å få en god utnyttelse av sidene. Husk at tabeller og illustrasjoner skal ha en kort forklarende tekst, og kilder må oppgis.
Microsoft Word har A4 som standard dokumentstørrelse og en tabell som fyller en hel A4-side, vil måtte krympes kraftig for å få plass på 1 side i tidsskriftet (der tekstblokken måler bare 110mm x 181mm). Dette  er verdt å tenke på når man lager eventuelle tabeller.

9 Avsnittstype
Avsnitt i løpende tekst blir markert med tabulatorinnrykk (bruk ikke mellomromstasten), uten blanklinje. Unngå såkalte amerikanske avsnitt, dvs. blanklinje uten innrykk.

10 Utheving – kursiv og halvfeit
Utheving i løpende tekst skjer normalt med kursiv, unntaksvis også med halvfeit. Unngå understreking og halvfeit kursiv. Kursiv blir også brukt for titler på bøker og tidsskrift, både i løpende tekst og i litteraturlisten (se eksempel under pkt. 8 ovenfor).

11 Bindestrek – og andre streker
Bindestrek («hyphen») skal alltid settes når den er fast, f.eks. i ord som abc-bok, EU-medlemskap, leksikalsk-funksjonell. Såkalt løs bindestrek blir normalt satt automatisk av tekstbehandlingsprogrammet når man velger rett høyremarg. Skriv med løs (ujevn) høyremarg, slik at denne funksjonen ikke blir koplet inn.
Tankestrek («en-dash», en litt lenger strek enn bindestreken) skal brukes
(a) for å skille ut innskudd, og da med mellomrom på begge sider av tankestreken:
Oslo – Norges hovedstad – ligger ved foten av Ekeberg.
(b) for å markere utstrekning, og da uten mellomrom:
Oslo–Bergen, 1912–14, s. 345–56, kap. 1–4.
Tankestreken har omtrent samme bredde som bokstaven n (derfor «en-dash»), dvs. nesten det doble av en bindestrek. På PC kan den tastes inn med ALT + NUM- (dvs. ALT-tasten + minusstreken øverst til høyre på den numeriske delen av tastaturet), på Mac med opsjon + bindestrek. Alternativt kan en taste inn to bindestreker, --.
Talestrek («em-dash», en enda lengre strek) blir brukt i litteraturlister som gjentagelsestegn.
Nilsen, Nils. 1999. Tanke- og andre streker. Oslo: Eget forlag.
—. 2000. Flere streker. Oslo: Annet forlag.

Talestreken har omtrent samme bredde som bokstaven m (derfor «em-dash»), dvs. nesten det doble av en tankestrek. På PC kan den tastes inn med ALT + CTRL + NUM- (dvs. ALT-tasten + CTRL-tasten + minusstreken øverst til høyre på den numeriske delen av tastaturet), på Mac med skift & opsjon + bindestrek. Alternativt kan en taste inn tre bindestreker, ---.

12 Sitattegn – enkle og doble
Doble sitattegn ser slik ut: « ...». De skal brukes
(a) for sitering, både av setninger og begreper: Translittereringen ble utarbeidet nærmest i en rus av systematiseringsiver: «Nå skal det endelig bli orden her!» Magnus Olsen brukte også «konteksten» til å forklare futharkinnskrifter.
(b) for å markere avstand («scare quotes»): Det avhenger av om man betrakter «sammenblandingen» som en ond eller som en hermeneutisk sirkel.
Vi rår til varsomhet når det gjelder den siste bruken.
Enkle sitattegn ser slik ut: ‘ ...’, dvs. som små varianter av 6 og 9. De skal brukes
(a) innenfor rammene av doble sitattegn: «Bruken av ‘en-dash’ i stedet for ‘em-dash’ er et forfallstegn,» hevdet Nils Nilsen, forfatteren av Tanke- og andre streker.
(b) for å markere innhold, særlig i språkvitenskapelig sammenheng: Gno. verpa v. ‘kaste, verpe’ har fått en snevrere betydning i moderne norsk.


13 Apostrof – og aksenter
Apostrofen er identisk med avsluttende enkelt sitattegn, ’. Apostrof må ikke forveksles med accent aigue, ´. Det blir brukt samme type av apostrof i norsk som i engelsk og fransk: Sokrates’ hustru Xantippe. They wouldn’t come. Qu’est-ce qu’il dit?
Trykkstreker blir ofte brukt for å markere plassering av trykket. I norsk bruker man gjerne én strek for tonelag 1 og to streker for tonelag 2, /'bøn:er/ (flt. av bonde) vs. /"bøn:er/ (flt. av bønne). Trykkstreker finnes i lydskriftfonter.

14 Adresse
Hver godkjent artikkel og anmeldelse skal avsluttes med forfatterens adresse – kontoradresse eller privatadresse etter fritt valg. Ta med e-post-adresse. Vanlig oppsett er: (1) navn (uten tittel eller grad), (2) institusjon, (3) institutt, avdeling, (4) gateadresse el. postboksadresse, (5) postnummer og poststed, (6) e-post. Postnummeret skal innledes med NO (for Norge), SE (Sverige), DK (Danmark), FI (Finland), IS (Island), DE (Tyskland), osv. i samsvar med gjeldende praksis (ISO 3166). Eksempel:

Hans-Olav Enger
Universitetet i Oslo

Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Postboks 1102 Blindern

NO-0317 Oslo

h.o.enger@iln.uio.no