Korfor vraka bjarkøyværingane nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen?

Sammendrag

Føremålet med denne artikkelen er å skildra kva som gjekk føre seg då nynorsk blei røysta ut og bokmål kom inn att som skriftleg opplæringsmål i Bjarkøy på 1950-talet. Dei viktigaste kjeldene er brevvekslinga mellom skuledirektøren i Tromsø og skulestyret i Bjarkøy om saka, stoff i lokalpressa og informantar frå Bjarkøy. Sentralt i framstillinga står argumentasjonen til partane og andre drivkrefter, og hovudargumentet til dei som forsvarte nynorsk, at det var større samsvar mellom bjarkøymålet og nynorsk enn mellom bjarkøymålet og bokmål, blir nøye undersøkt. Artikkelen gir ikkje grunnlag for endelege konklusjonar, men saman med andre undersøkingar på kommunenivå av framgangen og attendegangen for nynorsk i perioden 1939-60 kan han likevel vera med og forklara denne heilomvendinga i nyare norsk språkhistorie.