Unitary Base Hypothesis og norsk avledningsmorfologi

Hans-Olav Enger

Sammendrag


Artikkelen diskuterer Aronoffs (1976) ââ¬ÅUnitary Base Hypothesisââ¬Â i lysav norske data. Hypotesen sier at suffikser er ââ¬Åmonogameââ¬Â; de er spe-sifisert for ordklasse på bestemte måter. For eksempel skal et suffiksikke produktivt kunne ta både substantiver og verb som base.Norskreferansegrammatikk lister likevel mange eksempler på nettopp dette,og fem slike suffikser blir drøftet nærmere i denne artikkelen. Ved nær-mere ettersyn (blant annet enkle nettsøk) ser det ut til at minst ett avdisse suffiksene ikke egentlig er produktive med baser fra mer enn énordklasse. Slik sett er Aronoffs hypotese nyttig. Samtidig gjenstår trenokså klare moteksempler mot Unitary Base Hypothesis, som dermedframstår som for sterk. Artikkelen tar også opp noen problemer av merteoretisk art.

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 1890-5455

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.