ââ¬Â¦ sem nu hevi ec talt

Jan Ragnar Hagland

Sammendrag


Føreliggjande studie er eit oversyn over bruken av det personlege pronomenet i første person eintal og fleirtal i dei to eldste norske lovverka vi har bevart, Gulatingslova (G) og Frostatingslova (F). Eit utgangspunkt for arbeidet med oversynet har vore den tradisjonelle oppfatninga at slik pronomenbruk har sitt opphav i ââ¬Åden muntligt traderade ûlagsaganââ¬â¢, föredraget på tingetââ¬Â som Carl Ivar Ståhle har formulert det. Ei gjennomgåing av språket i dei to lovtekstane viser eit langt meir samansett bilete av denne pronomenbruken, og har difor prøvd å klassifisera denne i samsvar med tekstlege brukskategoriar. Når det gjeld bruk av første person eintal, kan ein viss skilnad påvisast dei to lovverka imellom, jamvel om det bevarte handskriftsmaterialet med tekstane er nokså samtidig. Denne skilnaden kan godt oppfattast slik at delar av G står det munnlege nærare enn F, og det kan i sin tur vera med å underbyggja den gjengse oppfatninga at F, slik vi i dag kjenner denne, høyrer til ein annan og yngre fase i utviklinga av norsk lovspråk enn det G gjer. Bruken av det personlege pronomenet i fleirtal er gjennomgåande ikkje så ulik i G og F.

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 1890-5455

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.