Sammendrag
I denne artikkelen undersøkes den geografiske og diakrone variasjonen i den såkalte sj-lyden (konsonantlyden(e) i begynnelsen av ord som sjø og skip) i et utvalg dialekter på Vestlandet. Undersøkelser av gamle og nye lydopptak fra ti forskjellige språksamfunn viser at varianten med ettsegmentsuttale, [S], blir stadig mer utbredt på bekostning av de fonetisk og fonologisk mer komplekse variantene [sC] og [SC]. Ut fra funnene er det ikke opplagt at endringene i sj-lyden begynte tidligere i de større byene på Vestlandet enn på de mindre og mer rurale stedene. Dette viser at innovasjonene ikke kan ha spredt seg fra sentrum til sentrum på Vestlandet på hierarkisk vis, et mønster som ellers ofte trekkes frem i forbindelse med spredning av språklige innovasjoner ("sprangmønsteret"). Derimot ser det ut til at de nordligere språkÂsamÂfunnene var tidligere ute med endringene enn språksamfunnene lenger sør på Vestlandet. Det påpekes også at variasjonen i sj-lyden ser ut til å være sensitiv overfor lydens posisjon i ordet (fremlyd og innlyd) blant informanter med intraindividuell variasjon.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.