Klasseanalyse på hell?

Abstract

Studiet av sosial ulikhet har alltid spilt en nøkkelrolle i norsk sosiologi. Ja, skulle man peke på én faktor som fortsatt forener svært mange norske sosiologer, på tross av alt, som for tiden ikke forener dem, måtte det være nettopp ønsket om å avdekke og forklare den ulike fordelingen av sosiale goder og byrder i samfunnet og ambisjonen om å spille en rolle i offentligheten som samfunnets "dårlige samvittighet". I to av de mest omfattende beskrivelsene av faget fremstilles således norsk sosiologi som "velferdsstatens dårlige samvittighet" (Mjøset 1991) og som representant for en ulikhetsavslørende "regimeopposisjon" under Ap-staten (Slagstad 1998). Den som fortsatt ikke er overbevist, kan lese en av de fire utgavene av Det norske samfunn, oppsøke en av de to norske maktutredningenes mange publikasjoner, slå opp i et hvilket som helst nummer av et norsk sosiologitidsskrift fra de siste 30 årene, eller lese en mye brukt norsk innføringsbok i sosiologi som rett og slett bare heter Sosiologi og ulikhet (Øyen 1992a). Da vil man raskt oppdage at selv om Vilhelm Auberts "problemorienterte empirisme" nok ikke utgjør noe samlet program for norsk sosiologi i dag, handler svært mye norsk sosiologi, direkte eller indirekte, om sosial ulikhet.

...