Den opprinnelige programerklæringen fra Sosiologi i dag nr. 1-1970

Sammendrag

Vårt håp er at dette nye tidsskriftet skal dekke et behov (som vi mener er til stede blant norske sosiologer) for et forum der faget som profesjon og faget som vitenskap kan bli diskutert.
Den viktigste grunnen til at det bør startes et tidsskrift nå er oppsplittingen av det norske sosiologmiljøet. I gamle dager (for 10--20 år siden!) kunne kommunikasjonen innenfor miljøet gå så noenlunde tilfredsstillende uten skriftlige meddelelser fordi alle sosiologer var samlet på et eller et par steder i Oslo. Slik er det (heldigvis?) ikke lenger. Bergen og Trondheim har sine avdelinger av miljøet, og Tromsø er i ferd med å få det. I denne situasjonen er det viktig at kontakten kan opprettholdes. For å kunne ha et levedyktig miljø må det herske en viss form for debatt, og miljøet må være av en viss størrelse. Alle de norske sosiologiavdelingene er ikke større enn at de tilsammen danner et miljø som kan være fruktbart for sosiologien som fag her i landet. Vi vil derfor legge stor vekt på å knytte kontakter ved alle universitetene, men også på distriktshøgskolene, som vil få større betydning i tiden som kommer. Ellers finnes det en rekke steder der det er sosiologer eller folk som har nær tilknytning til faget, f.eks. gymnas med sosiallinje, sosialskolene, forskningsinstitutter, osv.
Når det gjelder distriktshøgskolene er det særlig viktig å holde kontakten mellom dem og universitetsinstituttene. Som kjent drives det ikke forskning ved dette skoleslaget, og det vil da være av stor betydning å holde undervisningen ved disse skolene informert om hva som rører seg i den sosiologiske forskningen.
For at de ønskemålene som er skissert ovenfor skal realiseres, må tidsskriftet legges opp på en spesiell måte etter vår mening. For det første må det legges vekt på å få i stand en fruktbar debatt. For det andre må ikke tidsskriftet være "altfor vitenskapelig". Det vil ikke si at det ikke skal finnes høyt kvalifiserte vitenskapelige artikler her, men det skal ikke være noe krav at alt som skal tas inn, må være av det slaget. Det vil derfor bli lagt opp til en viss tematisering av hvert nummer med flere forskjellige artikler som belyser problemstillingen ut fra ulike synspunkter.
Et annet område som det etter vår mening er meget viktig å få dekket, er oversikter, anmeldelser og diskusjoner av den kollosale mengden litteratur som etter hvert er kommet og som i stadig større grad kommer om emnet. I første rekke gjelder det å få omtalt ny litteratur, men det vil også være behov og anledning til å ta opp eldre verker til fornyet vurdering. For å kunne få til dette blir det viktig at leserne gjør redaksjonen oppmerksom på eller selv skriver om bøker som man mener fortjener å bli omtalt.
Dette gjelder ikke i mindre grad tidsskriftmassen. Etter hvert er det blitt så mange tidskrifter om sosiologi på forskjellige språk at det for den enkelte ikke lenger nytter å holde oversikt over hva som rører seg i den internasjonale debatten. En arbeidsmåte som har vært foreslått, er at en rekke personer blir knyttet til tidsskriftet med den oppgave å holde seg orientert om hva som skjer i tidsskriftet hun/han har valgt eller fått tildelt som sitt område.
En tilgrensende oppgave vil være å få oversatt kortere artikler fra språk som norske studenter ikke lenger behersker, blant annet tysk og fransk. Det er helt utvilsomt et det ligger mye mer å hente i den kontinentale sosiologien enn det som nå blir gjort, selv om kontinental filosofi/sosialfilosofi har stått ganske sterkt i Norge.
Å realisere alt det som nå er sagt, vil selvsagt være en stor oppgave, og det er ingen oppgave som redaksjonen kan løse alene. Det vil derfor stå og falle med leserne om tidsskriftet kan bli det hjelpemiddel som det er ønskelig at det skal bli. Og de reaksjonene som vi allerede har fått, tyder på at det skal lykkes.