Sammendrag
Artikkelen stiller spørsmålet om hvordan de utstoppede dyrene vi ser på naturhistoriske museer er kommet inn i samlingene, og hvordan dyr er blitt omformet til museumsgjenstander og vitenskapelige objekter. Det individuelle dyret løsrives fra sin historiske kontekst. Både levende og døde eksotiske dyr ble etterspurte varer i annen halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, en periode hvor de moderne naturhistoriske museene ble etablert i nye bygninger. Göteborgs Naturhistoriska Museum som eksemplene er hentet fra, mottok eksotiske dyr fra så ulike grupper som storviltjegere, vitenskapsmenn og sjømenn. Kildene viser at storviltjegere behandlet dyr de nedla som potensielle varer både gjennom konservering av skinnene og ved å supplere dem med skriftlige opplysninger og nødvendige mål for senere montering. Apenes innsamlingshistorier viser at mange av dem først hadde vært kjæledyr eller dyr i menasjerier o.l. før de ble gitt til museet og omformet til artsrepresentanter. Ved å bruke eldre eksemplarer av utstoppede dyr som inspirasjon og kilde til museenes innsamlingshistorie, dokumenteres en natur konstruert på grunnlag av en praksis som er forbudt og uetisk i dag - men som også vitner om fascinasjon for dyrenes form og fremmedhet.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.