Museumsdyr

Abstract

Artikkelen stiller spørsmålet om hvordan de utstoppede dyrene vi ser på naturhistoriske museer er kommet inn i samlingene, og hvordan dyr er blitt omformet til museumsgjenstander og vitenskapelige objekter. Det individuelle dyret løsrives fra sin historiske kontekst. Både levende og døde eksotiske dyr ble etterspurte varer i annen halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, en periode hvor de moderne naturhistoriske museene ble etablert i nye bygninger. Göteborgs Naturhistoriska Museum som eksemplene er hentet fra, mottok eksotiske dyr fra så ulike grupper som storviltjegere, vitenskapsmenn og sjømenn. Kildene viser at storviltjegere behandlet dyr de nedla som potensielle varer både gjennom konservering av skinnene og ved å supplere dem med skriftlige opplysninger og nødvendige mål for senere montering. Apenes innsamlingshistorier viser at mange av dem først hadde vært kjæledyr eller dyr i menasjerier o.l. før de ble gitt til museet og omformet til artsrepresentanter. Ved å bruke eldre eksemplarer av utstoppede dyr som inspirasjon og kilde til museenes innsamlingshistorie, dokumenteres en natur konstruert på grunnlag av en praksis som er forbudt og uetisk i dag - men som også vitner om fascinasjon for dyrenes form og fremmedhet.