Sammendrag
Artikkelen tar for seg bruk av finalpartikkelen da i interrogative anmodninger med modalverbet kan. Fenomenet analyseres i naturlig forekommende samtaler og ses på fra et sosiokognitivt perspektiv som forbinder kognitivt orientert pragmatikk med interaksjonell lingvistikk. Når da brukes i anmodninger, henviser taleren til en eller flere kontekstuelle premisser som implisitt skal begrunne hans anmodning. Datamaterialet viser at da regelmessig brukes i negerte interrogativer og at den svært sjelden forekommer i positive interrogativer. Dette er fordi partikkelens semantikk identifisert gjennom den sekvensielle analysen inngår i et komplekst samspill med ytringens funksjon. Da kommuniserer hvordan kontekstuelle premisser forholder seg til det proposisjonelle innholdet og til selve handlingen anmodningen indikerer på bakgrunn av det forutgående i interaksjonen. Forekomsten av da synes å markere handlingen som høyst ønskelig ved å referere til mottakerens medansvar for selve anmodningen samtidig som hennes spillerom i interaksjonen snevres inn.
Â
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.