The Royal Order in Norwegian diplomas, 1202-1263

Sammendrag

Målsetningen med denne artikkelen er å finne ut om diplomene fra første halvdel av 1200-tallet gir uttrykk for kongens samfunnsideologi og i hvilken grad disse kunne brukes som medium for å spre denne ideologien til resten av samfunnet. Kongens syn på samfunnet utgjorde et vesentlig aspekt av kongeideologien i Norge i middelalderen. To av de viktigste verkene for kongeideologien på 1200-tallet, En tale mot biskopene (ca. 1200) og Kongespeilet (ca. 1260), viet stor plass til metaforer hvor samfunnet ble sammenlignet med en menneskekropp eller med naturen. Disse samfunnsmodellene framstilte et hellig og hierarkisk samfunn som legitimerte kongens herredømme over samfunnet og undersåttenes lydighet. Selv om disse verkene stod for en ganske lik samfunnstenkning, ser vi også en viss utvikling mot et mer hierarkisk samfunn som i større grad ble underlagt kongens hegemoni. Artikkelen undersøker om det fantes en korrespondanse mellom samfunnsideologien i disse verkene og de ni bevarte diplomene fra det norske kongelige kanselliet fra samme perioden. Analysen gransker tre diplomatiske formularer eller gruppe av formularer: formularene som innleder diplomet (protokollen), motivasjonsformularene (arengaene) og formularene som avslutter diplomat (eskatokollen).Undersøkelsen viser at diplomene både bærer i seg viktige deler av kongens samfunnsideologi og gjenspeiler de endringene som ble observert mellom En tale mot biskopene og Kongespeilet. Når det gjelder diplomene som propagandaverktøy konkluderer forfatteren med at diplomene må ha bidratt til å implementere viktige deler av kongens samfunnsideologi i samfunnet, men at denne innvirkningen måtte ha fungert i det lange løp. Analysen understreker også begrensningene ved det diplomatiske materialet fra første halvdel av 1200-tallet. Dette gjelder i stor grad selve omfanget av materialet, men også den usystematiske karakteren av de ideologiske referansene.