Sammendrag
To runeinnskrifter fra Vinje stavkirke, nå i Kulturhistorisk museum i Oslo, er et sjeldent vitnesbyrd fra borgerkrigstiden, der Sverres motstandere kommer direkte til orde. I den ene nekter Sigurd Jarlsson å inngå forlik med ham, mens den andre inneholder et smededikt av en mann som kaller seg Hallvard Grenske. Den første innskriften angir dato, men ikke årstall, mens den andre ikke har noen tidsangivelse. En rekke forskere har diskutert dateringen, med utgangspunkt i det sagaen forteller om Sigurd Jarlsson (henv. hos Vikør 2009: 17-24). Sigurd var uekte sønn av Erling Skakke og hadde blitt oppfostret hos kong Sverre, antagelig etter slaget ved Fimreite (1184). Sagaen forteller at han høsten 1193 brøt med Sverre og sluttet seg til øyskjeggene og senere til baglerne. Han døde antagelig i 1201 eller ikke lenge etter. Innskriften må derfor være fra perioden 1193-1201, men av forskjellige grunner har bare to årstall i denne perioden hittil vært aktuelle, 1194 og 1197. De fleste forskere har foretrukket 1194. Magnus Olsen argumenterte for 1197, men endret senere oppfatning (Knirk 2010: 248, n. 1). Nylig har imidlertid Lars Vikør datert innskriften til 1193 (Vikør 2009 og 2011). Vikør har allerede fått svar fra James Knirk, som helt riktig peker på flere problemer i hans argumentasjon (Knirk 2010: 248-251). Knirks argumenter kan imidlertid suppleres, og ettersom jeg var den anonyme konsulenten Vikør polemiserer mot i sitt innlegg, føler jeg meg kallet til å blande meg inn i diskusjonen om dateringen. I denne sammenheng aksepterer jeg argumentene som har vært fremført mot 1197 og vil holde meg til valget mellom 1193 og 1194. I tillegg vil jeg diskutere forholdet mellom de to innskriftene, med utgangspunkt i Olav Tveitos karakteristikk av dem som "bannstråler mot kong Sverre" (Tveito 2005). Valget mellom 1193 og 1194 er nemlig ikke så uvesentlig som det umiddelbart kan synes; det har implikasjoner for tolkningen, forholdet mellom innskriftene og, i siste instans, for forståelsen av konfliktene mellom Sverre og hans motstandere.
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.