Sammendrag
Alteret er det liturgiske sentrum i den kristne kult, der Kristus blir nærværende for sine troende gjennom det forvandlede nattverdsbrødet. Gjennom kristendommens historie har kirkerommets altere nesten alltid vært prydet med bilder av ulike slag - krusifikser, antependier og frontaler, retabler, altertavler og helgenskulpturer. Det kristne alter er altså en billedbærer. Dette faktum - at kultens absolutte midtpunkt er et sentralt sted for fremvisning av bilder - er i seg selv vesentlig for forståelsen av bildets ontologiske status i den kristne tradisjon. Alterutsmykningens historie i middelalderens århundrer oppviser derfor et rikt materiale til belysning av forholdet mellom bilde og kult, og det er dette forhold Søren Kaspersen og Erik Thunø setter søkelyset på i artikkelsamlingen Decorating the Lord's Table. On the Dynamics between Image and Altar in the Middle Ages. Boken, som utkom på Museum Tusculanum Press tidligere i år, består av seks artikler av varierende lengde, der de to redaktørene foruten fire andre kunsthistorikere bidrar med undersøkelser av italiensk, tysk og skandinavisk alterutsmykning fra 700-tall til 1200-tall. Alle de seks artiklene er svært monumentnære, men tar opp problemer av generell interesse for alterutsmykningens forhold til den kristne kult. Forfatternes materiale spenner fra veggfast utsmykning i alterets umiddelbare nærhet til alterkrusifikser og alterfrontaler av metall. Boken har hovedvekt på frontaler, som var den tidlige middelalderens form for alterskrud, og som i Skandinavia kan følges opp på 1200-og 1300-tallet, før de store tavlene plassert oppå alteret overtok. De egentlige altertavler ligger imidlertid utenfor bokens kronologiske rammer.Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.
Opphavsrett 2006 Kristin Bliksrud Aavitsland