Overdreven tro på og tillit til bruk av DNA-bevis i strafferettspleien?

Johanne Yttri Dahl

Sammendrag


Over hele den vestlige verden etableres og utvides bruken av DNA-registre,àog DNA-bevis benyttes i økende grad i etterforskning og strafferettspleien. Iàmedia fremmes DNA som et sikkert og godt bevis, både gjennom journalistiskeàoppslag og gjennom fiksjon: DNA-bevis bidrar til å fange ââ¬Âthe bad guysââ¬Â,àog på denne måten bidrar det også til et tryggere og sikrere samfunn. I intervjueneàdenne artikkelen er basert på var usikkerhetsmomenter knyttet til brukàav DNA-bevis i strafferettspleien et sentralt tema. Ifølge informantene var etàav de største usikkerhetsmomentene knyttet til bruk av DNA i strafferettspleienàat DNA-bevis vektes for tungt. I denne artikkelen analyseres derforàbruk av DNA-bevis i strafferettspleien i lys av Latours teori om delegering avàansvar til tilsynelatende objektive artefakter som DNA-bevis. Det vises til treàhovedgrunner til at DNA delegeres for stort ansvar: teknologitillit, kunnskapsutfordringeràog ekspertveldet.


Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.