Abstract
Over hele den vestlige verden etableres og utvides bruken av DNA-registre,- og DNA-bevis benyttes i økende grad i etterforskning og strafferettspleien. I- media fremmes DNA som et sikkert og godt bevis, både gjennom journalistiske- oppslag og gjennom fiksjon: DNA-bevis bidrar til å fange "the bad guys",- og på denne måten bidrar det også til et tryggere og sikrere samfunn. I intervjuene- denne artikkelen er basert på var usikkerhetsmomenter knyttet til bruk- av DNA-bevis i strafferettspleien et sentralt tema. Ifølge informantene var et- av de største usikkerhetsmomentene knyttet til bruk av DNA i strafferettspleien- at DNA-bevis vektes for tungt. I denne artikkelen analyseres derfor- bruk av DNA-bevis i strafferettspleien i lys av Latours teori om delegering av- ansvar til tilsynelatende objektive artefakter som DNA-bevis. Det vises til tre- hovedgrunner til at DNA delegeres for stort ansvar: teknologitillit, kunnskapsutfordringer- og ekspertveldet.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.