Norske sigiller fra middelalderen, tredje bind: Geistlige segl fra Nidaros bispedømme

Eldbjørg Haug

Sammendrag


Norske sigiller fra middelalderen har tidligere kommet med to bind, Verdslige Sigiller indtil Aar 1400 som ble utgitt heftevis fra 1899 til 1950, og Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen som kom i 1924. Seglkonservator Odd Fjordholm (1918-2005) ble engasjert av Kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum for å utgi Geistlige segl fra Nidaros bispedømme. Han konsentrerte seg om erkebispeseglene. Arbeidet ble videreført av Brita Nyquist, og ihvertfall erkebispeseglene kunne trolig vært utgitt i 1994. I forordet heter det at manuskriptet ikke var trykkeklart, men grunnen var vel helst omorganiseringen som foregikk på utgiversiden med nedleggelsen av Diplomatarie-kommisjonen. I 2007 vedtok Kjeldeskriftkommisjonen å engasjere Erla B. Hohler, Halvor Kjellberg og Brita Nyquist til å videreføre arbeidet. Fjordholms opprinnelige innledning ble kortet noe ned, mens Erla Hohler satte seglene inn i en europeisk sammenheng. To viktige forskjeller til de foregående bindene er selve seglkatalogen. Mens bind 1 og 2 av Norske sigiller fra middelalderen kun hadde tegninger av seglene, er denne utgaven også utstyrt med fargefotografier. De ligger tettere på det originale seglavtrykket enn tegnerens tolkninger av detaljene. Tegningene er likevel svært viktige fordi tidens tann ikke har fart lett med seglene, heller ikke i vår egen tid, og det er lettere å se den sannsynlige utformingen av seglene der originalen er slitt eller ufullstendig. Fotografiene gir likevel viktige tilleggsinformasjoner om det enkelte segls tilstand og vokskvalitet, dvs. seglet som artefakt. Med mer moderne trykkemetoder har dessuten opplysningene om hvert enkelt segl kunnet settes rett etter foto og tegning. Dette letter bruksverdien betraktelig.

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.