https://ojs.novus.no/index.php/TFK/issue/feed Tidsskrift for kulturforskning 2022-08-26T12:29:20+00:00 Line Esborg line.esborg@ikos.uio.no Open Journal Systems <p><em>Tidsskrift for kulturforskning</em> er et vitenskapelig tidsskrift med utgangspunkt i kulturvitenskap og kulturhistorie (tidligere betegnelser etnologi og folkloristikk). Målsettingen er å reflektere aktuell kulturforskning, med rom for de respektive faghistoriene. Tidsskriftet ønsker en bred tilnærming til forskning både på samtidig og tidligere kultur, og henvender seg til fagfolk, studenter og et kulturfaglig og kulturhistorisk interessert publikum. Tidsskriftet publiserer vitenskaplige originalarbeider fra norsk etnologi og folkloristikk, men inkluderer også bidrag fra andre land og beslektede fag. I tillegg til de vitenskaplige arbeidene, legger tidsskriftet også vekt på anmeldelser av bøker og utstillinger, samt presentasjoner av sentrale verk og forskere. <em>Tidsskrift for kulturforskning</em> er et refereetidsskrift og utgis med støtte fra Norges forskningsråd.</p> https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2090 Att gå för långt? 2022-08-26T12:07:57+00:00 Susanne Österlund-Pötzsch Susanne.osterlund-potzsch@sls.fi <p>The concept of genre is intrinsically linked to the development of Folkloristics. Initially, the genre system was based in oral folklore and text, but has with expanded perceptions of what folklore is and what folkloristics should study also come to encompass non-verbal expressions. Does it make sense, however, to apply the concept of genre to patterns of movement? In this article, I explore different ways in which genre can be used as a method for studying various types of walking practices. Whereas genre can be fairly easily applied to walking practices and traditions that are seen as distinct entities, such as pilgrimage and parades, walking styles in everyday contexts might be more aptly framed as genre-esque. Still, the strategic use of genre is a useful tool to ascertain both the characteristics and the communicative aspects of specific walking practices and might, furthermore, illuminate how they relate to other practices.</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Susanne Österlund-Pötzsch https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2091 Framtidens former 2022-08-26T12:12:12+00:00 Camilla Asplund Ingemark camillaasplundingemark@etnologi.uu.se <p>This article applies four different genre labels to an empirical material consisting of responses to qualitative questionnaires on climate change. The basic assumption is that genres shape our understandings of climate change, and accordingly that different genre labels highlight certain features of the texts while obscuring or ignoring others. Beginning with the term survey discourse as a subgenre of climate change narratives, this genre label stresses the underlying narrative structure of the responses, even though they are not narratives in a strict sense. The second term, prophecy or rather the prophetic mode, pinpoints the peculiar double temporality of many responses, resulting in a temporal loop in which the catastrophic future overshadows and partially determines the present while still leaving space for action. The third genre label, apocalypse, is more extreme than the prophetic mode, as its favoured temporality forecloses the possibility of influencing the future in any way. The fourth genre term, polyphonic interior monologue, underlines structural similarities of the responses with the literary interior monologue, and emphasizes their dialogical nature as they acknowledge the existence of other points of view.</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Camilla Asplund Ingemark https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2092 Fortellinger til kommisjonen 2022-08-26T12:14:43+00:00 Stein R. Mathisen stein.r.mathisen@uit.no <p>In the Norwegian truth and reconciliation commission («Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner, og skogfinner»), appointed 2018, much emphasis is on giving those affected by the so-called ‘politics of Norwegianization’ an opportunity to tell their narratives about the consequences of this policy (usually said to have taken place during the duration of 1850–1950). In the mandate, formulated by the Norwegian Parliament, the commission is urged to provide opportunities for those affected to share their personal experiences and narratives of the Norwegianization policy. The narratives are collected and documented through interviews and open meetings. Partly based on the work of other similar truth commissions, this article will examine how such collected narratives have been interpreted. From a folkloristic point of view, what kind of narratives can they be categorized as, and what happens when the context for dissemination changes from the private space to a public investigation? Can folkloristic research in any way support the understanding and appreciation of these narratives?</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Stein R. Mathisen https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2093 «utformet ved samarbeide av talløse slegter og folkefærd, baade de mindre og de mere civiliserede» 2022-08-26T12:17:07+00:00 Guro Flinterud Guro.Flinterud@phs.no Ida Tolgensbakk ida.tolgensbakk@oslomet.no <p>As an unintended consequence of the business model of social mediacompanies, a new actor has entered the process where tradition creates new genres: the algorithm. Platform algorithms live dynamic lives in intimate connection with their human users. They sort and filter, rank, amplify and conceal, and they affect what, how and when we share. They are non-humans who enter into the domain of human creativity. As such, they can be used analytically to understand the processual aspect of genre: Algorithms are alteringmechanisms that create continuity. This article will highlight the role of algorithms as actors in the process of tradition and discuss how this can elucidate genre as process. As example, we use the digitally born genre «Internet memes». We suggest a Bakhtinian framework to elucidate what role algorithms play in making the meme one of the most characteristic genres of connective cultures.</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Forfatterne https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2094 Sara Ahmed, 2021. "Gledesdrepende essays" 2022-08-26T12:20:18+00:00 Lisa Hammelbo Søyland lisahammelbo@gmail.com Harmeet Kaur harmeet.kaur@live.no <p>Den nylig oversatte Gledesdrepende essays introduserer arbeidene til britisk-australske Sara Ahmed (f. 1969), en av vår tids fremste interseksjonelle feministiske forskere. Ahmeds arbeid er fokusert på kritisk raseteori, skeiv teori, lesbisk feminisme og postkolonialisme, alt i en fenomenologisk linse. I 2016 sa hun opp stillingen sin som professor i Race and Cultural Studies ved Goldsmiths, Univer­sity of London i protest mot institusjonens manglende håndtering av formelle klager om seksuell trakassering. Ahmeds arbeid rundt temaet lykke vokste ut av forskningen hennes om mangfoldstiltak i høyere utdanning og hvordan mangfold som «lykkeobjekt» tilslører pågående rasisme og sexisme (s.137). Tematisk henger arbeidene hennes tett sammen, også i denne essaysamlingen.</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Forfatterne https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2095 Susanne Österlund-Pötzsch, 2018. "Gångarter och gångstilar. Rum, rytm och rörelse till fots" 2022-08-26T12:23:03+00:00 Anne Leonora Blaakilde al@blaakildes.net <p>Denne bog handler om det at gå, om vandring og bevægelse til fods, og kommer med dette egentligt – skulle man tro – ret snævre fokus, vældigt bredt omkring. Når man i indledningen læser, at forfatterens (SÖP) interesseområde er «folkliga rörelsesmönster i de nordiska länderne, med tyngd på Sverige och (Svensk)-Finland», kommer der et forvarsel om, at bogens tema ikke alene handler om mennesker som går og om måder, vi går på. SÖP skriver også, at bogen er et folkloristisk studie med analysetemaerne genrer, tradition, performance og fortællinger. Derud­over mener jeg, at man med god ret kan tilføje, at bogen rummer kulturhistorie, faghistorie, samt studier af sted, materialitet og mobilitet.</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Anne Leonora Blaakilde https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2096 Elin Franzén. "Radio. Vardagsliv tillsammans med ett massmedium" 2022-08-26T12:24:52+00:00 Anders Gustavsson anders.gustavsson@ikos.uio.no <p>Elin Franzén har vid Stockholms universitet lagt fram en doktorsavhandling i etnologi om radiolyssnande i Sverige. Praxis i vardagen som även omfattar helger står i centrum. Det rör sig om möten mellan människor och materiell kultur i form av radioapparater. Dessa har i stor utsträckning förändrats alltsedan de började användas på 1920-talet. Berät­telser om erfarenheter och upplevelser är det viktiga i avhandlingen.</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Anders Gustavsson https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2097 Fredrik Skott, 2021. "Vardagsskrock. Från abrakadabra till önskebrunn" 2022-08-26T12:26:44+00:00 Kathrine Klinkenberg klinkenberg@hotmail.com <p>Dette er en bok jeg har gledet meg til å lese, og når den kom i postkassa en vinterdag forsto jeg straks hva som var i pakka. Det er en egen glede å pakke ut en ny bok. Førsteinntrykket er fysisk; en iskald bok med kondens på speilet på forsiden, og den deilige lukten av nytrykka bok. Hvis man skal dømme en bok etter utseendet lover denne godt. Boka har en usedvanlig lekker design. Den er tykkere enn jeg hadde sett for meg, og illustrasjonen med det sprukne speilet på fremsiden både setter stemning og illustrerer innholdet i boken godt. Den er rikt illustrert av Lukas Möllersten, som har gitt boken omslag, grafisk form og illustrasjoner. Forsiden, som er rødkrakkelert med et sprukket speil, og forsatsbladene med et ekorn foran og en sølvskje bak, er både dekorative og passer bokens tema godt.</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Kathrine Klinkenberg https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2089 Innledning 2022-08-26T11:44:31+00:00 Anne Eriksen anne.eriksen@ikos.uio.no Kyrre Kverndokk Kyrre.Kverndokk@uib.no <p>Hva hører du på? Hva leser du helst? Hvilke filmer liker du? Slike spørsmål besvares ofte med en sjanger: Jeg fore­trekker jazz, jeg leser Cli-fi for tiden og ser gjerne romantiske komedier. Svarene gir god mening i hverdagsspråket. De refererer til kategorier som de fleste kan forbinde noe med, men i tillegg tenker vi ofte at de gir informasjon om personen som svarer: De formidler budskap om stil, om smak, om hvem man er – eller gjerne vil være – som person. I bokhandler, enten de er fysiske eller digitale, er sjangerinndelinger en del av systemene som holder orden og hjelper oss å finne fram. Men for å fungere, krever systemene en sjangerkompetanse av oss som kunder eller brukere. Mange norske bokhandlere har for eksempel en hylle som kalles «okkupasjonshistorie». De fleste av oss vet likevel at det ikke er dit vi skal gå på jakt etter bøker om Palestina-konflikten eller krigen i Ukraina. Bøkene i denne hylla er om den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Sjangre og sjangersystemer er altså ikke bare praktisk kategorisering, men danner også en form for kulturelt kodespråk. Når vi lærer å snakke lærer vi også sjangersystemene som former talen vår og muliggjør meningsfull kommunikasjon. Og på samme måte som andre kulturelle koder forandrer sjangersystemer seg over tid og varierer mellom ulike kontekster. Derfor kan de også misforstås. «Var dette en vits?», kan vi tenke når de andre ler og vi ikke skjønner poenget. «Er solar-punk virkelig en sjanger?» eller «Kan det stemme at nyheter ble publisert som sanger før i tida?» Sjangerkunnskap er en forutsetning for forståelse. I dagligspråket utgjør den både et praktisk redskap for å sortere det folk faktisk sier, og et tolkningsverktøy for å gi det mening.</p> <p>I folkloristisk fagtradisjon fungerer sjangrene på samme måte. De er praktiske redskaper for å arkivere innsamlet materiale, og samtidig nøkler til faglig forståelse både ut fra sammenlignende og historiske perspektiver: Kunnskap om sjangrenes historie og variasjon er en forutsetning for å forstå enkeltytringer, mens mangel på slik kunnskap kan føre til store misforståelser. Sjangrenes historiske og kulturelle variasjon innebærer dessuten at det stadig foregår forhandlinger om dem, kanskje til og med en form for kamp om retten til å definere og bruke dem. Slike prosesser er i seg selv interessante fra folkloristiske perspektiver, fordi de også kaster lys over hvordan kommunikasjon foregår og formes kulturelt.</p> 2022-08-26T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Forfatterne