Far som familiepolitikkens trojanske hest. Fedrekvoten som maktteknologi

Sammendrag

Artikkelen analyserer den norske fedrekvoten i et regjeringsperspektiv, og bidrar dermed med et supplerende perspektiv på denne familiepolitiske reformen. Den belyser og diskuterer den norske fedrekvoten som en statlig maktteknologi iverksatt for å endre sosiale praksiser i familien, men også i arbeidslivet. Perspektivet innebærer at fokuset i artikkelen ikke ligger på ordningens organisering eller bruk, slik man ofte finner i tidligere forskning, men retter seg mot fedrekvotens holdningsmessige og moralske side som "styring av styring" (Foucault 2002). Dette er et teoretisk begrep som beskriver de formene for statlig styring som retter seg mot befolkningens holdninger, kunnskap og moralske forståelser. Teoretisk operasjonaliseres dette i analysen ved å bruke begrepet regjeringsagenter. En regjeringsagent er en person/befolkningsgruppe som brukes som agenter for indirekte å endre holdninger og praksiser i samfunnsfelt som familien eller arbeidslivet. Gjennom en analyse av familiepolitiske tekster fra like før og like etter fedrekvotens innføring i 1993 viser artikkelen at fedre posisjoneres som regjeringsagenter for å fremme likestilling både i familien og i arbeidslivet; de posisjoneres som familiepolitikkens trojanske hest. Dette resultatet diskuteres i lys av individualisering av ansvar som en moderne form for regjeringsstrategi på den ene siden og ut fra dagens debatt om likestilling og det barneorienterte farskapet på den andre siden.