Den nordiske modellen i tre deler

Sammendrag

"Den nordiske modellen" kalles den nå, etter at EU har fått øynene opp for de nordiske landenes samfunnsmodell. Tuftet på likhet, trygghet, tillit og samarbeid (kort sagt solidaritet) ser den ut til å skaffe oss både økonomisk vekst og sosial trygghet. Med andre ord, i pose og sekk. Den er også blitt kalt "den skandinaviske modellen" og "den svenske modellen". Per Kleppe (2006) har argumentert for at vi bør snakke om en særegen norsk modell. I dette temanummeret vil vi tematisere den nordiske modellen gjennom analyser av både nordiske og norske forhold. Dette betyr at det analytiske fokus i alle de tre bidragene vil være på trekk som kjennetegner den nordiske modellen, qua modell. Samtidig vil visse av detaljene i analysene kun kjennetegne norsk virkelighet. Formålet med nummeret er imidlertid ikke å dra opp nyansene mellom de ulike praksisene innenfor de nordiske landene. Snarere er formålet å peke på vesentlige utfordringer knyttet til trekk ved den nordiske modellen slik den utvikler seg i praksis. På den måten vil forfatterne minne oss om at selv om den nordiske arbeidslivs-, velferds- og samfunnsmodellen kanskje aldri har vært mer feiret enn nå, nytter det ikke å lene seg tilbake og stole på at modellen vil sørge for seg selv. Snarere må den overvåkes nøye og videreutvikles om den skal overleve i møte med stadig skiftende omgivelser.