Au pairordningen i Norge: Rolleforståelse og praksis blant au pairer og vertsfamilier

Abstract

Denne artikkelen drøfter hvordan au pairordningen fungerer i praksis for norske vertsfamilier og au pairer fra Østeuropa og Filippinene. Et sentralt spørsmål er om det er et sprik mellom ordningens hensikt og praksis og om dette i så fall kan knyttes til vertsfamiliers og au pairers motivasjon for ordningen. Hvordan utspilles au pairordningens implisitte forståelse av likestilte posisjoner seg i praksis? Artikkelen viser at au pairordningens uklare beskrivelser av ordningens hensikt, samt av vertsfamiliers og au pairers plikter og rettigheter, åpner for et repertoar av uklare roller. Vertsfamilier kan være arbeidsgivere, "foreldre" eller venner, mens au pairene er arbeidstakere, studenter, "barn" eller venner. De forventninger partene har til au pairoppholdet og relasjonen påvirker både egen rolleutforming og derigjennom også det rommet den andre part har til å utforme sin rolle. Når forventningene til hva ordningen skal innebære samsvarer, oppleves det ikke som et problem at disse er i strid med au pairordningens hensikt, men når partene har motstridende forventninger medfører dette rollekonflikter. Partenes forventninger og rolleutforminger har igjen betydning for hvordan vertsfamilienes familieliv påvirkes av at de har en au pair. Artikkelen viser også at familier kan unngå sorgreaksjoner hos barna ved å la au pairens hovedoppgave være husarbeid heller enn barnepass, og slik unngå problematiske følelsesmessige bånd.