Redaksjonelt

Abstract

Temaet for dette dobbeltnummeret av Sosiologi i dag er foreldreskap. Redaksjonen har invitert både "ferske" stemmer og mer etablerte forskere. Vi har også lagt vekt på å få fram noe av bredden i den forskningen om foreldreskap som har den nordiske velferdsstatsmodellen som ramme. Et viktig bakteppe for dette temanummeret er den økte politiske interessen for foreldreskap. Omsorg for barn har blitt et hett politisk tema de senere år, ikke bare i Norge, men i de fleste vestlige velferdsstater. Her hjemme har de politiske diskusjonene først og fremst dreid seg om foreldrepermisjonens utforming, kontantstøtten - og kjønnslikestilling i arbeids- og familieliv. Og i den forbindelse, om hvor grensen skal gå for statens styring av hvordan omsorgen fordeles mellom mor og far, og mellom uformelle og formelle omsorgsarenaer. Dagens foreldre møter imidlertid også økte krav når det gjelder foreldreskapets innhold og omfang. Utvidelser av foreldreansvaret speiler nye forståelser av hva barn trenger for å ha det bra her-og-nå, og for å lykkes i et framtidig voksenliv.
Artiklene som presenteres her, berører disse temaene. De kan sorteres i to hovedkategorier; et knippe av artikler analyserer ulike deler av den politikken som retter seg mot foreldre og barn i sosialdemokratiske velferdsstater, mens et annet knippe belyser hvordan foreldreskap utøves i ulike kontekster eller situasjoner - og hva slags forståelser av "godt foreldreskap" ulike typer foreldrepraksiser utgår fra. Artiklene er skrevet ut fra en nordisk - og primært norsk - kontekst, men det er ikke et entydig bilde av et "nordisk" foreldreskap som skrives fram. Tvert om belyser bidragene et mangfold både når det gjelder idealer og praksiser, og i muligheten til å virkeliggjøre de idealer man identifiserer seg med.
Et viktig poeng i flere av tekstene er dessuten at foreldreskap ikke utformes i et vakuum, upåvirket av endringer på andre samfunnsområder, som arbeidsliv, familiepolitikk, klasse, kjønnsroller og samlivsformer. Artiklene i dette nummeret tematiserer heller ikke bare foreldreskap som ramme for produksjon og konstruksjon av barn og barndom, men også som arena for foreldres egne menings-, identitets- og verdighetsprosjekter. Vi blir dessuten presentert for eksempler på foreldreskap som utformes i tråd med - og på tvers av - hegemoniske diskurser, normer og intensjoner bak politiske virkemidler og ordninger.