Abstract
Da sosiologisk forskning ble etablert i Norge på slutten av 1940-tallet var analyser av medier og massekommunikasjon et helt sentralt forskningsområde i den nye amerikanske, empiriske sosiologien man søkte kontakt med. Området var i tillegg aktualisert både i Arne Næss' vitenskapsteoretiske orienteringer og alment forstått som premiss for politikk og samfunnsliv både før og under krigen. Men i den tidlige problemorienterte samfunnsforskningen i Norge fikk ikke analyser av massekommunikasjonens effekter en sentral rolle. Ved Institutt for samfunnsforskning og Institutt for sosiologi ble det i stedet valgforskning, studier av politisk utvikling i Europa, freds- og konfliktforskning og arbeidslivsforskning som fikk dominere. Først med Stein Rokkan og Johan Galtung fikk norsk mediesosiologi sine "founding fathers". Artikkelen ser nærmere på disse første årene i "mediesosiologiens" norske historie og analyserer hvilke muligheter og impulser det norske forskningsmiljøet hadde mht til forskning på medier og massekommunikasjon i etterkrigstiden.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.