Abstract
Mediesosiologien som en sosiologisk bindestrek står ikke særlig sterkt blant dagens norske sosiologer. Dette kan blant annet tilskrives at mediesosiologien vokste fram under det funksjonalistiske paradigmet og at bindestreken ble et perspektiv innenfor den fremvoksende tverrfaglige medievitenskapen, heller enn en viktig del av sosiologien. At vi har valgt å vie et temanummer til dette, er et forsøk på å vekke til live mediesosiologien som en bindestrek i det sosiologiske miljøet. Videre har det ikke vært et ønske å begrense forfatterne i forhold til hvilket perspektiv de anlegger i sine analyser, så lenge det dreier seg om sosiologiske studier av mediene. Mediesosiologien blir dermed forstått som bestående av et mangfold av perspektiver og temaer som har det til felles at de tilnærmer seg mediene i et samfunnsperspektiv. Men hvorvidt man kaller forskningen for mediesosiologi eller ikke blir allikevel underordnet ambisjonen om at sosiologer i større grad enn i dag, må innlemme mediene som en naturlig del av sin portefølje av studieobjekter, om vi skal ha som ambisjon å forstå oss på dagens komplekse samfunn.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.