Byråkratiske møter med sårbarhet. Snillhetskontroll i arbeid med flyktninger

Abstract

Bakkebyråkraters arbeidsliv preges av en spenning mellom hensynet til å skulle ivareta kontrollfunksjoner på vegne av velferdssamfunnet og ansvaret for å bistå til dels svært sårbare enkeltindivider i møtet med systemet. Dette gjelder ikke minst i arbeid med flyktninger. Temaet for denne artikkelen er bakkebyråkratenes forsøk på å finne en balanse mellom posisjonen som profesjonell myndighetsutøver og egen medmenneskelighet innenfor rammene av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Et hovedtema i datamaterialet er snillhet og bakkebyråkratenes trang til å hjelpe. Introduksjons-­ordningens mål er selvhjulpenhet, og i en slik sammenheng kan bakkebyråkratenes snillhet bli et problem. Artikkelen tar for seg noen av de språklige strategier for å kontrollere snillheten som er tatt i bruk. Dette er dels retoriske strategier som tar i bruk overfor deltakerne, dels legitimeringsstrategier som bidrar til å skape en felles forståelse om at de agerer riktig og forsvarlig, dels institusjonelle ordninger som bidrar til byråkratenes selvkontroll og som løfter ansvaret for manglende snillhet over på selve den byråkratiske strukturen.