Institusjonell etnografi - en ny mulighet for kvalitativ forskning?

Abstract

I denne artikkelen presenteres en fremgangsmåte - institusjonell etnografi - hvor båndene mellom epistemologi og metodologi både er startsted og mål i forskningen, men også selve middelet for kunnskapsproduksjon. Institusjonell etnografi er en fremgangsmåte for utforskning av det sosiale som er utviklet nettopp for å møte utfordringene innen kvalitativ forskning, med mål om å produsere kunnskap for og ikke om mennesker. I institusjonell etnografi synliggjøres relasjonene mellom epistemologi, teori og metode, og hvilke implikasjoner dette har for praktisk forskning. Det argumenteres i artikkelen for at denne fremgangsmåten kan representere en løsning for det som ofte ses som et generelt problem med kvalitative metoder og som handler om kunnskapskrav; at de genererer kunnskap som vare seg er valide (man utforsker/måler det man avser at utforske /måle) eller generaliserbare (representative) nokk.
Institusjonell etnografi blir her presentert på bakgrunn av den kritikken vedrørende kvalitative angrepsmåter og metoder som debatteres innen feltet i dag og som har blitt reist fra feminstiske, post-strukturalistiske og post-koloniale ståsteder innen etnografisk forskning. Etnografi er valgt fordi denne måten å forske på gjør at de fleste av dilemmaene man kan møte i kvalitativ forskning presses fram til overflaten, og også fordi etnografi har en lang tradisjon for denne form for kritiske refleksjoner. Gjennom å se spørsmålet om "hvordan" gjøre etnografi som et spørsmål om metodologi, dvs. epistemologisk og teoretisk bestemte fremgangsmåter og ikke metode forstått som teknikker, er hensikten å inspirere til refleksjoner som kan bidra til å øke kvaliteten på kvalitativ forskning.