Willy Pedersen: Nye seksualiteter

Abstract

'Roger', en av de unge informantene i denne undersøkelsen, lider i dag under at Michel Foucault på 1950-tallet prøvde å skjule at han var homoseksuell. Denne kanskje oppsiktsvekkende koblingen finner vi i Willy Pedersens siste bok. Den uttrykker noe av det jeg finner problematisk i en bok som ellers har mange kvaliteter.
Pedersen har skrevet en tiltalende og lett tilgjengelig bok om seksuell praksis blant ungdom og unge voksne som bor i Norge i dag. Her presenteres informasjon om hva denne gruppen gjør på det seksuelle feltet. Pedersen kombinerer statistisk materiale med kvalitative intervjuer, og boken kaster lys over ulike aktører, livssituasjoner og praksiser. Her leser vi blant annet om hva som er et vanlig utviklingsforløp i en seksuell relasjon mellom unge, om brudd med det vanlige 'manus', om onani, samleiedebut, seksuell kontakt via mobiltelefon og nett, om relasjoner mellom etnisk norske og etnisk andre, hva religion betyr, om homoseksualitet, og om overgrep og prostitusjon. Boken er pedagogisk lagt opp, og Pedersen lykkes som oftest godt med å diskutere sine tolkninger av empiri. Han utvider tolkningsrommet med svært mange referanser til andres empiriske arbeider, både nasjonalt og internasjonalt, noe som gjør dette spennende og informativt. Boken er aktuell for et bredt publikum. Som alle fagbøker, er den teoribasert i alle deler. Dens populærvitenskapelig profil innebærer at det teoretiske grunnlaget ikke nødvendigvis spesifiseres løpende i teksten. Teoretiseringen foregår på kammerset, så å si. Det er et pluss med denne boken og et trekk som bidrar til dens tilgjengelighet. I denne bokomtalen ønsker jeg å undersøke hva Pedersen gjør på kammerset.