Innledning

Abstract

I dette nummeret av Sosiologi i dag har vi samlet tre artikler som på litt ulik måte tar for seg Goffmans sosiologi. En artikkel drøfter Goffmans metaforer som en metodologisk tilnærming og to av artiklene har utgangspunkt i egne feltarbeid og anvender Goffmans begreper om relasjoner og samvær i fortolkning av empirien.
I artikkelen "Goffmans metaforer" retter Michael Hviid Jacobsen og Søren Kristiansen søkelyset på metodologiske sider ved Goffmans sosiologi. Forfatterne påpeker at de fleste som har anvendt Goffman har vært opptatt av hans teorier, og i liten grad av hans metodologiske tilnærming. De viser til tre generelle metaforer som Goffman benyttet seg av i sitt forfatterskap - teat-­ret, ritualet og spillet. De beskriver hans kritikk av samtidens positivistiske og behavioristiske metoder, og omtaler Goffmans metodologiske tilnærming som "rekontekstualiserende metode" eller "metaforisk gjenbeskrivende metode". Metaforene tas fra en sammenheng og rekontekstualiseres inn i en annen ramme for å øke vår forståelse av samfunnslivet. Artikkelen viser hvordan Goffman arbeidet med metaforer i sine studier og vurderer den vitenskapelige gevinsten ved denne metodologien.
Astrid Skatvedt bygger i artikkelen "Det vakre i det alminnelige" på data fra sitt feltarbeid på en behandlingsinstitusjon for voksne rusmisbrukere.-  Her fokuseres det på en type samhandlingssituasjoner som tilsynelatende kan virke uviktige og svært alminnelige, men som kan berøre, skape følelser og fremstå som identitetskonstruerende. Forfatteren bruker begrepet "kjærlighetsbærende" om disse samhandlingssituasjonene. Skatvedts feltarbeid er i tradisjonen fra Goffmans studie i Asylums (1961), og har videre likhetstrekk med norske studier som Löchens Idealer og realiteter i et psykiatrisk sykehus (1984), Mathiesens Defences of the weak (1965) og Albums Nære fremmede (1996).
Carl Cato Wadel tar i artikkelen "Om å lede seg selv sammen med andre - Selvledelse i medarbeidersamhandling" utgangspunkt i en studie av medarbeidersamhandling i Oljedirektoratet. Selvledelse er et begrep som brukes om medarbeiderens evne til å organisere sitt eget arbeid. Begrepet har vært i økende bruk etter hvert som bedrifter og andre organisasjoner har avhierarkisert og innfører mer teambaserte organisasjonsformer. Wadel mener at de rådende teorier om selvledelse innenfor organisasjons- og ledelseslitteratur er mangelfulle. Han viser i artikkelen at disse teoriene kan suppleres med innsikter fra samhandlingsteori i tradisjonen fra Erving Goffman.
Til slutt i dette nummeret behandles Willy Pedersens bok "Nye seksualiteter" i en bokanmeldelse av Agnes Bolsø.