Utvalgte tekster Fra Ibn Khalduns Muqaddimah i norsk oversettelse

Abstract

Ibn Khaldun (1332-1406) er en av det fjortende århundres store vitenskapsmenn. Han skrev blant annet om filosofi og matematikk. Han har også skrevet en selvbiografi. Men hovedverket hans er "KitaÃÅÂ’b al-'ibar'' eller "Boken om lærdommene". Den består av en introduksjon og tre bøker. Intro-­duk-­sjonen og den første boken kalles al-Muqaddimah eller Prolegomenon. Det er disse to Ibn Khaldun ble kjent for, og som han selv brukte i undervisnin-­gen av sine studenter.
Muqaddimah beskriver sosial organisering, vekst og utvikling i rurale og urbane samfunn og sosioøkonomiske forhold som styrer dem. Verket inneholder en ny vitenskap som Ibn Khaldun kalte 'ilm al-'umraÃÅÂ’n (vitenskapen om vekst og utvikling) og metodiske betraktninger med eksempler. Tekstene som her følger i norsk språkdrakt, er korte utdrag hentet fra dette verket.
Den første teksten er hentet fra forordet til hele verket. Her introduserer Ibn Khaldun sin nye vitenskap og forklarer struktur og inndeling av verket. Den andre teksten er hentet fra introduksjonen som inneholder metoden eksemplifisert gjennom kritikk av historikerne og deres neglisjering av krav til metodisk tenkning. Historie var for Ibn Khaldun et reservoar av viktige kunnskaper for fremtidige generasjoner. Han sier at historikerne har videreformidlet feil og mangler enten fordi de ikke hadde kjennskap til samfunnsforholdene eller fordi de var partiske og favoriserte makthaverne. Den nye vitenskapen og tilhørende metode skulle derfor danne grunnlag for en bedre historieskriving.
De andre oversatte tekstene er hentet fra kapitlene 1-6 i den Første boken. Her reflekterer Ibn Khaldun over viktigheten av at menneskene samarbeider, hvordan rurale og urbane samfunn er avhengige av hverandre og forholdet mellom kongelig autoritet og gruppesolidaritet, særlig i rurale strøk. Han reflekterer over bysamfunn, deres utvikling og betydning, over økonomi, fortjeneste og overskudd og til slutt over menneskets evne til å tenke. Disse seks kapitlene inneholder vitenskapen om al-'umraÃÅÂ’n. Utdragene er hentet fra det arabiske manuskriptet til Quatremére i tre bind (sitert som QI, QII) og fra Dawoods forkortede utgave av Rosenthals oversettelse til engelsk (sitert som D). Verket al-Muqaddimah starter med følgende dedikasjon:

I Gud, den barmhjertiges, den nåderikes navn.
Gud velsigne vår mester Muhammad, hans familie og de som er med ham.
Guds fattige tjener som trenger sin rike Herres godhet, 'Abd al-Rahman Ibn Muhammad Ibn Khaldun al-Hadrami - måtte Gud hjelpe ham - sier: Lovet være Gud! I Hans hender er kongemakt og kongeverdighet. Hans er de vakreste navn og egenskaper. Hans kunnskap er slik at ingenting forblir ukjent for Ham, selv ikke det som viskes i hemmelighet eller er usagt. Hans makt er slik at ingenting i himmelen eller på jorden er for mye for Ham eller unnslipper Ham.
Han skapte oss av jorden som levende, åndende vesener. Han lot oss bosette oss på jorden som folkeslag1 og nasjoner. Fra jorden ga Han oss levebrød og eiendom.2 Våre mødres liv og siden våre hus er våre vern. Vi får føde og det som holder oss i live.3 Med tiden blir vi eldre. Generasjon følger generasjon slik skjebnen har bestemt, men Han varer og forblir. Han er den levende som ikke dør. Bønn og velsignelse over vår herre og mester Muhammad, den arabiske profeten som er nevnt og beskrevet i Toraen og Evangeliene lenge før søndagene fulgte lørdagene, Saturn og Behemot skiltes, og han ble født. Duer og edderkopper vitnet om at han var troverdig. Bønn og velsignelse også over hans familie og følgesvenner, som ved å elske ham og følge ham, vant stor innflytelse og ære, og som ved å støtte ham vant enhet, mens fienden ble svekket og spredt. Be, o Gud velsigne ham og dem så lenge islam fortsetter sin lykkelige frammarsj og vantroens frynsete rep forblir kuttet. Måtte Han velsigne dem alle rikelig.