Abstract
Uenighet kan i denne boken både handle om reell uenighet, som holdning til EU, og om ulike preferanser, som det å foretrekke å bo i byen heller enn på landet. Ofte utvikler ulikhet i preferanser seg til uenighet dersom fellesskapet må ta en beslutning som berører alle. Uenighetsfellesskapet befinner seg mellom konflikter basert på misforståelser og vold. Det er definert som en gruppe mennesker med ulike meninger, som er i en felles prosess for å løse et problem eller en utfordring. Eksempler på slike fellesskap er offentligheten, en skoleklasse, et borettslag, akademiske debatter eller en lokalbefolkning. Hovedpoenget til Iversen er at mangt trekker innbyggerne i eksempelvis Norge i forskjellige retninger, og at nettopp dette skaper felleskap. Fellesskapet som beskrives her, bygger ikke på verdier, men på at vi kommuniserer (diskuterer, krangler). Boken er i så måte en kritikk av dem som fastholder idealet om et enhetlig verdifelleskap, særlig de som legger vekt på kulturell homogenitet som basis for fellesskap. Den har også ett og annet å si til tilhengere av teorier om deliberativt demokrati og dem som setter konsensus opp som målet for offentlig interaksjon.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.