Å tolerere satire. Ytringsfrihetens moralske ansvar

Abstract

Hvordan kan vi formulere og begrunne et godt og legitimt begrep om ytringsansvar i liberale demokratier? Med ytringsansvar menes her borgernes moralske ansvar for praktiseringen av ytringsfriheten i demokratiske rom. Et slikt ansvar illustreres i denne artikkelen av samfunnets møte med satire, herunder satirisk religionskritikk. Satiren beskyttes av ytringsfriheten ut fra tre grunnleggende hensyn: for det første borgernes grunnleggende frihet i en demokratisk rettsstat til å uttrykke sine meninger innenfor vide juridiske rammer. For det andre satiriske ytringers bidrag til offentlig samtale og sannhetssøken. Og for det tredje satiriske ytringers status som et demokratisk mål i seg selv: De bidrar i beste fall til et samfunn der medborgere reagerer mot andres ytringer, tar ansvar for sine egne holdninger og utsagn, og lærer seg å tolerere tilstedeværelsen av meninger som strider mot egne oppfatninger eller livssyn. Argumentasjonen i denne artikkelen ønsker altså å bidra til en definisjon av et begrep om ytringsansvar som kan eksistere side om side med en slik vid, prinsipielt basert ytringsfrihet. Dette begrepet om ytringsansvar må ikke ha urimelige konsekvenser for dem som ytrer seg på en utfordrende måte, og må ikke ende opp som en moralistisk eller paternalistisk begrensning av kontroversielle ytringer.