Abstract
Med dette nummeret av Sosiologi i dag har vi ønsket å fokusere på miljøsosiologiske analyser av dagens samfunn. Miljøproblemer har fått en stadig større plass innenfor samfunnsfaglige disipliner etter som konsekvensene av skade på miljø, og dermed også for mennesker og andre arter er blitt tydelige. Fagfeltene har fått egne betegnelser som green economics og green criminology, og i Norge og Sverige Miljøsosiologi. Miljøproblemer kan knyttes til menneskesamfunnets utforming og organisering, til hvordan enkeltindivider tenker og handler og konsumentpraksiser tilknyttet bl.a. normer og ideologier. Miljøsosiologien omfatter derfor en rekke ulike tema og analytiske nivåer. Et fellestrekk er likevel at analysene som hovedregel direkte eller indirekte belyser relasjonen mellom mennesker og "naturen". Hvordan denne relasjonen kan og bør forstås er fremdeles omdiskutert innenfor fagfeltet. I den sammenheng er den pågående debatten om begrepet antropocen relevant. Det viser til at den menneskelige påvirkningen på jordkloden er så omfattende at vi kan omtale dette som menneskehetens tidsalder.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.