Politisk offentlighet og legitimitet i EU: Sosiologiens bidrag

Abstract

Artikkelen tar utgangspunkt i Euro-krisen og særlig de overnasjonale reformene som er iverksatt for å berge finanssektoren, og statsforvaltningene over krisen. Disse tiltakene har siden 2011 utløst store protester særlig i Sør-Europa, men har ikke forårsaket endringer i EU-politikken. Med dette som utgangspunkt settes Habermas' teori om en rasjonell offentlighet opp mot et realistisk perspektiv. Jeg argumenterer for at Habermas dels har moderert sitt syn på offentlighetens legitimerende potensiale, men også at teorien er bygget inn i en mer omfattende teori om normativ begrunnelse av verdier. Slik den står i Habermas' nyere essays er den lite egnet til å redegjøre for hvordan sentrale EU-institusjoner i stor grad produserer sin egen legitimitet. En Weber-inspirert realistisk tilnærming i to varianter foreslås som alternativ.