Fra progressivisme til tradisjonalisme i den norske grunnskolen?

Abstract

Den norske grunnskolen har vært gjenstand for omfattende reformer etter tusenårsskiftet. Det har skjedd en økt desentralisering, og det er innført et teknokratisk læreplanregime med målstyring, kompetansemål og krav om målbare læringsresultater. Utgangspunktet i denne artikkelen er at utviklingen av den norske fellesskolen etter annen verdenskrig har vært tuftet på en balanse mellom det gamle, realistiske og humanistiske dannelsesregimet preget av tradisjonell kateterpedagogikk og det reformpedagogiske, progressive skoleregimet med elevaktivitet i sentrum, med en økende vekt på den progressive pedagogikken. Det teknokratiske regimet som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006 er utydelig med hensyn til pedagogisk ideologi og ser ut til å implisere en dreining i retning av den gamle, autoritære kunnskapsskolen. To store surveyundersøkelser fra henholdsvis 2001 og 2012 blant norske grunnskolelærere om deres pedagogiske orientering viser at de progressive idealene er svekket, at tverrfaglighet er på retur og at en lærerstyrt formidlingspedagogikk er i vekst. Resultatene drøftes i lys av nyinstitusjonell teori og nyere forskning, og det reises spørsmål om den offentlige skolen er på vei i retning av hva morgendagens samfunn har behov for.