Hva er meningen? Selvmordsatferd som kommunikasjon

Abstract

Selvmordshandlinger sett i kommunikasjonsteoretisk perspektiv har ikke fått særlig mye oppmerksomhet til tross for at to av nestorene i selvmordsforskning, Norman Farberow og Edwin Shneidman, pekte på dette som et viktig perspektiv allerede for over 50 år siden. I denne artikkelen tar vi opp tråden fra Farberow og Shneidman og basert på sentrale lingvister som Austin og Searle samt inspirasjon fra skandinaviske selvmordsforskere, presenterer vi en funksjonell modell som kan brukes til å analysere suicidal atferd som kommunikasjonshandlinger. Vi diskuterer dette opp mot risikofaktorperspektivet og argumenterer for å se på selvmordsatferd som kommunikasjon er mer fruktbart både i forskning og klinisk praksis, særlig, men ikke bare, når kulturperspektivet tas i betraktning.