Abstract
Krigføring er blitt en normal del av utenrikspolitikken. Når det skal handles, har politikerne en verktøykasse til rådighet, og i den inngår krigføring. Bruken av militære virkemidler er det politiske planleggere kaller en "opsjon", altså en mulig ressurs å trekke på, på linje med andre ressurser. Det ligger moralske føringer her. Krig dreier seg om å bryte ned motpartens vilje, og en av måtene man bryter ned vilje på, er å ta liv. Velger politikere å gå til krig, betyr det at de holder noe for å være så viktig at de vil ofre ikke bare andres, men også egne borgeres liv for det. Dette er avgjørelser som nødvendigvis gjelder oss alle, for når Norge går til krig, er det "vi" som går til krig. Vi er faktisk i krig i skrivende stund. Krig er et sentralt samfunnsanliggende, som det er på tide at også norske sosiologer gjør til sitt studieobjekt.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.