Abstract
Chicagoskolen finnes ikke, mener Howard S. Becker, som av mange regnes som det siste gjenlevende medlem av denne retningen. Han har selvsagt rett. Av det som ble publisert av ansatte ved Institutt for sosiologi og antropologi ved Universitetet i Chicago på begynnelsen av det tyvende århundre, finner vi så mange tradisjoner og perspektiver at det virker urimelig å samle dem under én betegnelse. Samtidig fortsetter dette ubestemmelige som skjedde i Chicago, spesielt på 1920-tallet, å inspirere nye generasjoner. "Chicagoskolen" har blitt en samlebetegnelse på noe av det som vokste fram, f.eks. spirene til kvalitative metodiske tilnærminger, synet på byen som laboratorium og avviksstudiene. Her i Norge har spesielt Chicago-bidragenes betydning for avviksstudiene blitt trukket fram (Hauge 1990).Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.