Situert refleksivitet: det narrative selv mellom tilhørighet og distanse

Abstract

Denne artikkelen diskuterer analytiske redskaper som kan gripe narrative livsprosjekter - knyttet til kjønn, klasse og etnisitet - i det senmoderne samfunnet. Artikkelen presenterer to feministiske teoribidrag som kombinerer Giddens' selv-refleksivitetsbegrep med henholdsvis psykoanalytiske og Bourdieu-inspirerte teorier om emosjonelle og kroppsliggjorte motivasjoner. Jeg argumenterer for at de på hver sin måte åpner for å gripe hvordan dype motivasjoner og innsosialiserte praksiser spiller sammen med, eller brytes mot, nye diskurser i det senmoderne samfunnet. Disse bidragene får imidlertid ikke tak i det nye som skapes i spenningen mellom tilhørighet og økt refleksivitet. Et hovedanliggende i denne artikkelen er å vise at Ricoeurs narrative teori og hans begrep om en produktiv distanse kan tilby et fruktbart grep i denne sammenheng. Jeg argumenterer for at Ricoeurs tilnærming gjør det mulig å gripe narrative livsprosjekter og subjektivitetsformer som verken kan reduseres til det vi kommer fra eller det vi går til, men som nettopp får næring fra den spenningen som oppstår mellom tilhørighet og refleksiv distanse.