Abstract
Det er en merkbar og økende interesse for bruk av narrative tilnærminger i norsk sosiologi. Man finner knapt en fagkonferanse, et mastergradskurs eller en fagbok hvor ikke begrepet narrativ, eller den kanskje mer dagligdagse varianten 'fortelling', opptrer. Spørsmål denne bevegelsen har fått oss i redaksjonen til å stille er: Hvilke teoretiske og metodologiske strømninger har forkjærligheten for fortellinger kommet i stand ved hjelp av? Og kan denne hangen til å sanke, skrive fram, analysere og rekonstruere fortellinger, bidra til å nyansere og finslipe andre og mer etablerte posisjoner og utviklingstrekk i faget?Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.