Abstract
Temaet for denne artikkelen er tallenes overbevisningskraft. Artikkelen ser nærmere på hvilke roller statistikk og kvantitativ samfunnsforskning spiller i den kriminalpolitiske offentligheten. Vi har gjennomført en analyse av medieoppslag og offentlige dokumenter i tilknytning til to kriminalpolitiske tiltak, videoovervåkning og DNA-reformen. Begge tiltak oppfattes som effektive virkemidler i kriminalitetsbekjempelsen og har jevnt over stor oppslutning. Samtidig kan det reises innvendinger mot tiltakene ut fra personvern- og rettssikkerhetshensyn. For begge tiltakene viser analysen at overbevisende men feilaktige tall som viser svært positive effekter av tiltakene, har hatt betydning på et tidlig stadium. Når disse tallene senere har blitt utfordret eller erstattet av mer nyanserte og korrekte tall, har dette i liten grad hatt effekt på tiltakenes legitimitet. I stedet viser analysen at det opprinnelige fokus; kriminalitetsreduksjon og/eller oppklaringsprosenter, erstattes av andre suksesskriterier, som også lar seg tallfeste. Formålet med artikkelen er å bidra til forskningen om statistikk som kunnskapsdisiplin med en analyse av hvordan tall anvendes i den kriminalpolitiske offentligheten.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.