Forskningsmiljøet som skapte. The Social Construction of Reality

Sammendrag

Oppsettet av referanser i akademisk litteratur følger fikserte konvensjoner: alfabetet, forfatter, årstall, sted og forlag. I noen tilfelle fører dette til at bøker blir stående isolert, uten annen sammenheng enn disse angivelsene. For et av standardverkene i sosiologi, The Social Construction of Reality, gjelder også dette. I mange tilfelle ser det ut til at boka bare er blitt "Berger og Luckmanns konstruksjonisme", fra 1966, og det var det hele. Men det er ikke det hele, kanskje ikke hovedsaken en gang. Det ser vi om vi setter tenkningen i boka i sammenheng med den forståelsen av samfunnsvitenskapen det forskermiljøet som forfatterne befant seg i hadde, staben ved Graduate Faculty ved New School for Social Research i New York.
Denne artikkelen peker på betydningen av dette unikt kreative miljøet, og viser særlig til Alfred Schütz som den personen som intellektuelt smeltet sammen de sentrale ideene fra europeisk og amerikansk tradisjoner som utgjør det perspektivet for en vitenskap om sosialt liv som The Social Construction of Reality representerer. Berger og Luckmann skal ikke fratas noe av æren for dette verket, men det de formulerer er i vesentlig grad rett og slett den samfunnsvitenskapelige tenkningen som ble utviklet i dette forskermiljøet, en tenkning preget av å være i forlengelsen av Max Webers innsikt i den betydningen mening har i samhandling, og av å ha funnet det nødvendige filosofiske fundamentet i fenomenologien, Edmund Husserls forskning på menneskets livsverden.