Sammendrag
Denne teksten argumenterer for hvorfor samfunnsforskere bør utvikle sine ferdigheter som fotografer og bli flinkere til å bruke fotografi og film i sine analyser av kultur og sosial organisering. Hovedbudskapet er at for mange forskere vil et bevisst forhold til visuelt materiale (egenprodusert eller ikke) kunne bidra til forskningsprosessen på en konstruktiv måte. Potensialet ligger blant annet i å bruke bilder/film som grunnlag for dialog med de aktørene det forskes på for å utvikle erfaringsnære beskrivelser som grunnlag for analyse og formidling. Artikkelen er bygd opp rundt noen utviklingslinjer innenfor fagfeltet visuell antropologi før den går over til å kommentere noen aspekter ved artiklene i dette nummeret av Sosiologi i dag.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.