Sammendrag
Noe av det som karakteriserer pauser er at de er situasjoner der vi i utgangspunktet ikke gjør noe. "Pausing" handler om uvirksomhet: Det vi ofte kaller tom tid. I denne artikkelen vil vi belyse situasjoner der klienter og personale på en behandlingsinstitusjon for rusmiddelmisbrukere tar pause fra den terapeutiske virksomheten. Vi beskriver hvordan pausene de tar sammen kan vise seg å være rike, mektige og terapeutisk betydningsfulle situasjoner. Med utgangspunkt i Goffmans og Collins' mikrointeraksjonisme og en omvendt versjon av Beckers stemplingsteori analyseres hvordan "pausing" innenfor rammene av en behandlingsinstitusjon for rusmiddelmisbrukere kan arte seg som stemplingsprosesser med en positiv karriereretning som kan bevege folk inn i nye og alternative identiteter.Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Â
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication, with the work 1 year after publication simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.